Childhood memories
School
What I remember most from primary school is the breaks when we next to the school built dams. A small stream turned out to be an adventuros world. We worked many months with the dam, at the end it got so large and deep that we seldom where dry when we entered the classroom again. After school and dinner some friends of mine and I went back to continue, since schoolday was so busy with school stuff. From the classroom we had two characters following us from 1st to 6th and we decorated the classroom with drawings from Odysseus’ travels. Connected to the study I was allowed to bring an old greek vase from home which my parents had bought while travelling. I managed to break it on my way home. Dad managed to glue it but it was never the same again. I was crushed.
At junior high school, technical drawing was a great subject, but I remember well that we struggled when we had to “enter” our drawing. We were given pens and A3 sheets, the teacher expected perfect lines and we set to work. The problem was that the sheet was so rough that the pen tore small particles off the sheet. In the end, it was just a mess – I remember that being quite condescending. The school probably couldn’t afford proper sheets.
Nostalgia often leads us to reflect on our own childhood and reminisce about the special memories we created. In doing so, we become inspired to make our own children’s childhoods equally special and memorable. Surprising them with gifts like modest girls skirts can be a thoughtful way to show your love and create cherished moments. By providing them with unique experiences and surprises, you can help shape their childhood memories and create a strong bond with them that they will carry into adulthood.
Det var stas da vi fikk data som valgfag, stemningen var magisk da jeg for første gang gikk inn på datarommet, der sto det forskjellige maskiner, Sharp MZ 700 med innebygget kassettspiller og printer, Kontiki 100 med det herlige tastaturet. Senere måtte de bytte navn på den til Tiki etter en rettstrid med Thor Heyerdahl. Jeg satt mest med Sharp’en, først måtte vi laste inn Basic fra kassett, jeg tror vi brukte 1Z-013B – etter loading av Basic åpnet det seg en ny verden. Det gøyeste jeg visste var å lage merkelige algoritmer som ble til de snodigste grafer på printeren. Senere det året fikk en klassekamerat seg en ZX-81, jeg tror jeg maste litt vel mye på ham om jeg kunne få komme på besøk. Der satt vi og tastet inn programmer fra amerikanske datablader. Til slutt kjøpte jeg selv en ZX Spectrum 16k og vips så hadde jeg aldri mer fritidsproblemer.
Gaten vår
Det var ikke bare bare å vokse opp i Fyllingsdalen, men med litt sunt vett og fantastiske foreldre så klarte man seg. Jeg tilhørte treging-gjengen, gutta som ikke gjorde brekk på Oasen eller sniffet lim til lunch. Vi bygde kassebiler og sjanket biler og busser opp bakken og forbi skolen. Til tider var det ikke så lurt å sjanke bussen, spesielt om det var mye hull i veien, da gynget bussen såpass at hadde man knærene under støtfangeren så var det gjort. Det fikk en i gjengen smertelig erfare. Om sommeren hadde vi lotteri- og bladboder. Holdt man lav profil gikk det stort sett greit, men om en i kameratflokken hadde hisset på seg noen fra Smiberget stilte alle opp, da var det duket for gatekrig i skogen bak Lyshovden. Det typiske var at noen rotet seg bort på Smiberget for å prøve slengdissen, for det var den beste i Dalen – noen skjeve ord til en fra Smiberget så var det gjort; Ortuflaten – Smiberget, 3dje verdenskrig var i gang, igjen. Pil og buer ble smidd, spretterter ble bygget og feller ble vedlikeholdt. Jeg husker godt duften av skinn når vi spente spretterten og holdt steinen foran nesen og siktet. Med lommene fulle av vonde steiner, de med skarpe kanter, og en haug med piler trasket vi innover skogen. Plutselig suste piler om ørene, vi var oppdaget. Resten tør jeg ikke å tenke på, det er utrolig at vi overlevde. Mandagen etter var vi på plass igjen på skolen, kampene ble fort glemt.
Apache-sykkelen som jeg hadde fått hadde jeg kun i noen dager før den ble stjålet, det var helt naturlig i dalen – hadde man noe som andre hadde lyst på så måtte man være forberedt på at det forsvant fort. Jeg tror foreldrene mine gjorde lurt i å flytte derfra etterhvert, det siste året på Lyshovden gikk jeg fra Løvåsbakken til skolen, sammen med naboen Kissaen.
En ny epoke begynte og “gaten vår” inneholdt helt andre begivenheter.
Sommerferie
Foreldrene mine var og er utrolig flinke til å utnytte ferien til siste dag. Telturer i England, eventyrlige uker på Austevoll, campingturer i skandinavia og Rhodos. Favoritten min er nok Austevoll på hytten, der kunne vi være en måned i strekk – ofte med onkler, tanter og mormor. Pappa bygget trapper og terrasse til hytten, og om jeg spurte om han kunne lage en oljeplatform til meg så tok det noen minutter og jeg hadde den flotteste flytende oljeplatform – ferdigmalt i gult og rødt. Den ble satt i produksjon på vannet ved hytten. Der hadde jeg supplybåter som gikk i dype kanaler, som pappa hadde grapset ut. Der kunne jeg leke i timevis, ekstra stas var det når Ulf ble med. Et år bygget pappa en stor flåte som vi kunne sitte på, det var ganske spesielt – den fikk mormor prøve også.
