Forfatter: Øyvind Lasse Høysæter

[lang_en]Our company won a trip to Cape Town – South Africa and I was allowed to be the one to go, I couldn’t say no to an opportunity like that. I came home last Thursday and I have my brain so full of impressions that I have problems finding out where to start.

We had a full packed program and we did great stuff each day, guided by an incredibly nice fellow Zaid. Zaid has a great knowledge of deapth and could elaborate any question we had and had lots of good stuff to tell.

I am not sure what I expected to see when I arrived in South Africa but I sure was overwhelmed by beautiful sceneries and well kept parks. Everything seemed so structured and neatly done, even along small district roads – kilometres of lovely small stone walls were set up along far south roads. (towards Cape Good Hope for instance) People in Cape Town is very friendly, though you shouldn’t walk alone – as in most countries.

When we visited the Township Khayelitsha though, we were told that we were safer there than in the city. (I posted an image of the shack-town Khayelitsha) It figures, in Khayelitsha they have set up a few sale spots were they sell off stuff that people there make. And they welcome tourists with open arms to let us see how their life is. In Khayelitsha there are about 1.2 million inhabitants.

At first I felt horrible watching how they live, but after hearing about the ongoing project I too got optimistic. There are rules in a Township ; if someone moves out of a shack, it is to be removed immediately, no one is allowed to move in. This is an ongoing process, and when its room, a house is being built, with water and power. The family moving in get to own the house after they live in it for seven years. After that they can sell it or continue to live there. This way all shacks are going to be gone, they say within 2014 but seeing all the shacks make me doubt – but I hope.

South Africa has a grim past, I could write a whole blog on that topic, you should read about it here at Wiki, after what have happened in South Africa the country has recovered in an incredible way. Has it recovered too fast? Many is optimists about the future of the country and I think it is on its right path. I hope the distance between poor and rich doesn’t grow larger though – I really look forward to follow this lovely country. I fell in love with it the instant I got out of the plane. The people there has a beautiful spirit within that I think will help them further.

We visited Cape Good Hope, a significant cape to sailors as it is a major milestone for the clipper route to far East and Australia. Its also the legendary home of the Flying Dutchman. It has beautiful landscapes, it was home to the Khoikhoi (Hottentot) people since about 150 AC. They were visited by Chinese, Arabian, and Indian travellers, then later the Europeans. On the way we stopped to say hello to lovely penguins near Simon’s Town. Simon’s Town is where South Africa’s main naval base is btw.

One can’t visit Cape Town without going up to Table Mountain, we had to give it 2 tries though since it got too windy the first day. Be sure to go in the morning before the evening wind picks up. 🙂 The view up there took my breath away – I could spend a whole day up there, its worth daring to take the cableway up.

We also went to Boschendal, Cape South, Chapman’s Peak, Stellenbosch and some other places I am trying to find out where it was. 🙂 I hope you enjoyed my photos, it was fun that my cellphone could take souch images. Feel free to download them and use them. I wish I soon can visit again, it is a paradise.

[/lang_en]
[lang_nb-no]
Firmaet jeg jobber i vant en plass på The Rainbow Race til Cape Town – Sør AFrika. Det klarte jeg ikke å takke nei til, jeg får neppe sjansen til noe slikt igjen. Jeg kom hjem sist Torsdag og da hadde jeg hjernen så full av inntrykk at jeg hadde store problemer med å sortere alt og begynne å skrive om turen. Vi hadde et fullpakket program hver dag, guiden vår Zaid var en utrolig flink kar, han kunne alt og var utrolig flink til å fortelle og svare på spørsmål. Siste dagen kunne han dessverre ikke være med, da fikk vi en guide som var vant til amerikanere. Han repeterte alt 4-5 ganger, det var litt morsomt.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg forventet meg da jeg ankom Sør Afrika, uansett – jeg ble lamslått av fantastisk natur og storslåtte reservoarer og parker. Alt ser veldig strukturert ut, og veldig godt vedlikeholdt. «Ren Bergen» blir et forurensningsprosjekt i forhold til arbeidet som blir gjort i Sør Afrika. På små veier ute i distriktet hadde de laget kilometer på kilometer med flotte steinmurer, og titt og ofte hadde de laget nydelige rasteplasser. Folket i Cape Town er utrolige vennlige, selv om man ikke anbefaler folk å gå alene i byen, men slik er det vel alle steder nå.

Da vi besøkte et Township kalt Khayelitsha ble vi fortalt at det var tryggere her enn i byen. Det tror jeg på, de ønsket turistene hjertelig velkommen, de ønsker at resten av verden ser hva som skjer. I tillegg hadde de satt opp enkle salg av hjemmelagde smykker, bilder, figurer etc.

De var veldig nøye med at vi ikke gav barn penger, de mente barn da ville få et feilt bilde av hvordan man kan tjene penger og senere ty til kriminalitet. Vi fikk snakke med folk og besøke skur, alle tok i mot oss med åpne armer. I Khayelitsha bor det 1.2 millioner mennesker.

Med en gang jeg så hvordan de bodde og levde følte jeg et ubehag, men etter å ha hørt om de mange prosjekter som pågår så jeg litt annerledes på det. Det er for eksempel en regel i et Township ; om noen flytter ut av et skur – skal det fjernes øyeblikkelig, ingen andre har lov til å flytte inn. Dette er en pågående prosess, og når det er nok plass, bygges det et hus med innlagt vann, strøm og kloakk. Familien som får flytte inn får bo der i 7 år. Når de har bodd der så lenge så er huset deres. Da kan de gjøre hva de vil med det. Denne prosessen pågår hver dag, og i 2014 skal alle skur være borte. Jeg er litt skeptisk til at de rekker det men det er lov å håpe.

Sør Afrika har en mørk fortid, jeg kunne ha skrevet en hel blog om bare dette, mer om Sør Afrikas historie kan du lese her på Wiki, etter det som har skjedd har landet kommet seg i voldsom fart. For raskt? Mange er optimistisk til fremtiden for landet og jeg føler med dem, jeg tror landet er på riktig vei. Men jeg håper de klarer å minske avstanden mellom rik og fattig, den er for stor nå. Jeg gleder meg til å følge med på hva som skjer med landet, jeg falt pladask for det idet jeg gikk ut av flyet. Menneskene her er herlige, de har en indre styrke og godhet som kommer til å hjelpe dem på veien videre.

Vi besøkte Kapp det Gode Håp, en viktig milepæl for seilere på klipper ruten til Østen og Australia. Det er også hjemmet til legenden Den Flygende Hollender. Det har et utrolig flott landskap, det var hjemmet til de tidlige Khoikhoi (Hottentottene) siden rundt 150 etter Kristus.

De har blitt besøkt av kinesere, arabere og indiske reisende, deretter europeere. På veien stoppet vi for å hilse på en koloni med pingviner, nær Simons Town.

Simons Town er Sør Afrikas hoved marinebase.

Man kan ikke besøke Cape Town uten å ha tatt banen opp til Table Mountain, vi trengte 2 forsøk siden det blåste for mye den første dagen. Utsikten der oppe tok pusten av meg, der kunne jeg ha tilbragt en hel dag, det er verd å utfordre høydeskrekken og ta banen opp. Den tok over 60 passasjerer og når den startet oppturen så snurret alt inni, for at alle skulle få se det samme.

Vi besøkte også Boschendal, Cape South, Chapmans Peak, Stellenbosch og flere andre steder jeg prøver å finne navnet på. 🙂 Jeg håper du likte bildene mine, det var artig at mobilen min kunne ta slike bilder. Last dem gjerne ned og bruk dem. Jeg håper jeg en gang kan besøke landet igjen, det er et paradis.

[/lang_nb-no]