A scary day|En skremmende dag

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_en]I received the most horrible phone call today from my sister, my father was in an ambulance on the way to the hospital, he had a heart attack. I felt my body sink when I got the call, like when an aircraft climbs to steep. I jumped in my car and drove to the hospital, my father were at the ER when I arrived and we had to sit and wait for almost two hours before we received any messages, that was torture. Finally a nurse came and filled us in, they had sent in a balloon and stent to clear the blockage. Later we were told that his heart’s rythm had become unstable and they had to use defibrillation. It was surreal listening to this, it is still sinking in.

It was extremely good to see his color come back while we were sitting at his bed, now hes in safe hands.

I am immensly grateful that everything turned out this well, now I cross my fingers that he won’t experience this again.. It was a scary day.[/lang_en][/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_nb-no]Jeg fikk en skrekkelig telefon i dag fra min søster, pappa lå i ambulanse på vei til Haukeland – han hadde fått hjerteinfarkt. Kroppen min sank sammen, som om jeg satt i et fly som steg opp altfor raskt. Jeg kastet meg i bilen og kjørte til Haukeland. Han hadde blitt tatt inn på akutten da jeg kom og vi ble sittende lenge på dagrommet for å vente på melding om hvordan det gikk. Endelig kom det en sykepleier og fortalte at det gikk bra med ham, de hadde sendt inn en stent og ballong for å løse opp proppen. Senere kom det også fram at han hadde fått en rytmeforstyrrelse og at de måtte gi støt for å få hjertet i riktig rytme igjen.

Det var godt å se ham få farge i ansiktet sitt igjen etterhvert som tiden gikk i dag, takk og pris for at det gikk bra. Det ble en skremmende dag..[/lang_nb-no][/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]