Vår datters nye tilværelse

Jeg prøvde å ikke tenke på det så mye fordi jeg kvidde meg, hadde en masse blandede følelser med å ‘sende’ vår datter til barnehagen. Jeg mente det var altfor tidlig, hun er bare 14 måneder – helt ny jo! Mitt største mareritt var at hun begynte i barnehagen før hun hadde begynt å gå. Tenk å få en telefon fra barnehagen at ‘nå går din datter!’. Det hadde vært kjipt. Heldigvis begynte hun å gå for ett par måneder siden, det var en lettelse. Nå løper hun rundtomkring og koser seg.

Men livet er tøft og vi hadde ikke noe valg, barnehagen hjalp ikke til der heller. Hun skulle egentlig begynne i januar neste år men de hadde en plass de måtte fylle for å nå en grense slik at de fikk fullt tilskudd fra kommunen. Derfor spurte de oss om hun kunne begynne hos dem i desember istedet. De kunne ikke garantere oss plass om vi takket nei og da måtte vi jo ha begynt på nytt med søknader.

Jeg var utrolig nysgjerrig på hvordan hun kom til å reagere i det nye miljøet, selv om jeg var trygg på at det skulle gå bra siden hun har eldre søsken som hun leker med. Så på mandag denne uken begynte det hele, hennes nye tilværelse. Vi gikk inn døren og inn i gangen, før jeg visste ordet av det og før jeg hadde fått tatt av henne skoene så gikk hun rett bort til de andre barna – satte seg ned og begynte å leke. Som hun hadde vært der i aldri så lang tid! Det var utrolig herlig å se. Vi var der noen timer, tilvenning heter det visstnok for å være sikker på at hun får en myk overgang. Hun hadde det kjempeartig der og de andre barna ønsket henne hjertlig velkommen – delte leker, bablet i vei og viste henne hvordan forskjellige ting virket.

Samtidig var det ganske tøft, jeg har blitt vant til å være masse med henne og det begynte å gå opp for meg hvordan ting kommer til å bli når hun ikke er med meg. Tanker spinner i hodet, mange gode siden jeg allerede ser at hun elsker å være der, og der er viktig for henne å tre inn i samfunnet ved å lære hvordan man opptrer i flokk. Men jeg har også dårlig samvittighet for at hun må begynne så tidlig i barnehagen.

Nå har det gått noen dager og når vi har kommet for å hente henne så hiver hun armene i være og løper til oss med et stort smil, det er utrolig herlig. Det er en av godene – at hun setter mere pris på oss. hehe bare tuller.. Jeg blir mer og mer konfortabel med å ha henne i barnehagen, hun har fått en spesiell glød når hun leker med de andre der og jeg tror hun elsker å lære nye ting fra dem.

Et pluss er at det er en relativ liten barnehage, i hennes seksjon er det bare 8 barn og de er på hennes alder. Jeg er glad for at vi slapp å bruke en av de gedigne barnehagene hvor de voksne aldri lærer seg navnet på ungene. Jeg tror det hjelper på når hun fremover skal definere sin egen identitet. Og de ansatte i barnehagen er utrolig flink med barn, det oppdaget vi tidlig.

I dag blir det hennes første fulle dag i barnehagen, håper alt går bra. Emma, om du leser denne posten i fremtiden : Jeg håper du har tilgitt mamma og pappa for å ha plassert deg i barnehagen så tidlig. =) *klem*

Øyvind Lasse Høysæter

Born in 1971, fell in love with computing in 1983 because of Sinclair's masterpieces. Continued on the magic surrounding the C64, Amiga and moved to the PC world in 1990. Loves science fiction, programming, astronomy, my family and my job. (developer) :)

4 Responses

  1. Debbie Lane says:

    I used to run nursery schools around the US, (I was the VP of a national chain of centers). I can tell you that mom and dad suffer much more at the separation than the little ones do. They are socializing, learning, exploring, and all out exhausting themselves. A small adult child ratio is great and if she is happy when you arrive, fantastic! There may be days she doesn’t want to leave as well, be prepared to stay and play.

    You are such a wonderful daddy, I admire that.

    Debbie Lane’s last blog post..The Fantasy Of Perfection

  2. Nicole says:

    Oh, I can only try to understand how it must feel to see your Baby there.
    But like you say, I think it is good for her, especially being in a good environment like that.
    With friendly kids and open adults.
    Wishing you the Best!

  3. nicole/inspire says:

    Oh Atrais, I feel for you! It is really hard to part from your child when they first start daycare or school. It does get better.

    *hugs atrais*

    nicole/inspire’s last blog post..Daily Political News Round-Up – Friday, December 5, 2008

  4. Margaret says:

    It’s tough watching them grow up. And then they are adults with kids of their own and you still think of them as little and needing your hand to walk down the sidewalk.

    I love what my boys have accomplished with their lives. I’m very proud of them and you will have a lot of things to be proud of your daughter for along the way as she grows up. Don’t mourn too long the passing of her childhood, but rejoice in her emergence as a person in her own right — one that you have both nurtured and raised with love and care.

    ê¿ê

    Margaret’s last blog post..The Fire Ants and the Dog Show — a Parable

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.