Øblog

Stikkord: kids

  • A couple of stressful days|Noen stressende dager

    A couple of stressful days|Noen stressende dager

    [fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_en]Our 2,5 year old daughter had high fever for many days until we decided to visit the medical emergency last weekend. She didn’t eat well for days and she we’rent the jumpy girl we’re used to.

    They checked her and decided to give her antibiotics for a throat infection. We were kind of happy that they found out what it was that fast but we forgot to check her CRP. The day after she got worse and we took her to our family doctor, he checked her CRP and he was shocked. It was 200! Their device stop at 200. He wrote a reference to the hospital and we took her there directly. They ran a lot of tests and we waited and waited, when the first tests arrived they decided to submit her, it wasn’t her throat that was the issue. I have to admit that I was worried, its our little princess and it feels terrible when we don’t know whats wrong with her and we can’t help her.

    We got a room with a bed and they started to test further, later she got something to eat and she got painkillers to control her fever – its not fun when a little kid has 41 degrees Celsius. We were told that she had to stay for the night, we decided to let her mummy stay with her – since she is very dependent of her mummy when shes sick. The next morning we went to the hospital to visit them and bring some fresh clothes, there we still no news, they hadn’t found out what caused this. But her CRP had dropped to 165 which is very good, still way too high though but at least decreasing. Her fever still raved though so it was still in her body. They took an ultra-sound check on her and everything seemed fine and they are leaning on a theory that it is a virus infection.

    I am always worried that doctors think we overreact and treat us differently but that was not the case this time, they kindly explained to us that we did the right thing and that it was important to monitor her health closely. Today her values were better and they decided to let us go home but we have an open submission in case we need access to them again and then we don’t have to go through the paper work.

    They are still waiting for some lab-results, I think they will be ready tomorrow. Since she started on a antibiotics cure that interfered with some tests and they had to grow something. I don’t understand everything they say. They asked us to come up to them tomorrow anyway to take a new blood test to check her CRP. It feels good to be helped taking care of our little one.[/lang_en][/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_nb-no]Vår datter på 2 og et halvt hadde hatt feber noen dager og i helgen bestemte vi oss for å besøke legevakten en tur for å sjekke henne. Legen der fant ut at det måtte være halsbetennelse så vi fikk en kur med antibiotika. Vi var egentlig glad for at man fant dette ut så raskt slik at hun kan få behandling men i all gleden glemte vi å sjekke CRP. Dagen etter ble hun enda dårligere og hun tok ny pers i feber så vi bestemte oss for å besøke fastlegen.

    Det kan vi være glad for at vi gjorde for apparatet viste 200 i CRP og det kan ikke måle høyere på dette kontoret. Da ble vi engstelig og fastlegen henviste oss til barneklinikken. Det verste jeg vet er når små barn blir syk, man føler seg så hjelpeløs. På barneklinikken tok de alskens tester og vi ventet og ventet. Til slutt fikk vi beskjed om at hun måtte innlegges, det var ikke noe oppmuntrende. Men i trygge hender er hun i hvertfall. Så var det nye runder med tester, venting og tester igjen – feberen var skyhøy og det var ikke lett å få i henne mat men drikke gjør hun heldigvis uansett.

    Utpå kvelden fikk vi beskjed om at hun måtte overnatte, vi bestemte oss for at mammaen skulle få bli over. Datteren vår er veldig mammete når hun er dårlig, det er noe jeg heller får leve med. Det ble en urolig natt for dem, opp og igjen med døren, febertaking og kontroller. Så de var nokså slitne morgenen etter. Vi tok turen opp til dem med rene klær og litt frukt, en CRP viste 165 og det var jo et godt tegn, men fremdeles alt for høyt. Nye tester ble tatt og hun fikk en tur til ultralyd hvor de heller ikke kunne finne noe, de venter fremdeles på svar på noen tester. Det var litt dumt at hun begynte på en antibiotika-kur for den forstyrret noen tester.

    I dag var hun bedre så vi fikk lov til å dra hjem med henne, men de venter fremdeles på noen tester som er under dyrking så vi har åpen retur eller hva det heter. I morgen skal vi opp igjen og ta noen nye blodprøver, får håpe de har funnet ut av hva det er for noe. En lege mente det var en virusinfeksjon.

    Jeg er ofte redd for at legene mener vi overreagerer men på Haukeland er de kjempegreie og forklarte oss at det var bra vi gjorde som vi gjorde og at det var viktig å følge henne opp og overvåke kroppen hennes litt. Sykepleierne er som vanlig fantastiske der oppe, godt humør og gjør sitt beste for å holde oss orientert.

    Det blir spennende å få svar på testene i morgen.[/lang_nb-no][/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

  • A new era for our daughter|Vår datters nye tilværelse

    A new era for our daughter|Vår datters nye tilværelse

    [fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_en]I tried not to think too much about it because I didn’t look forward to it, I had lots of mixed feelings for leaving our daughter in the kindergarten. I thought it was way too early, shes only 14 months – she is brand new! My greatest fear was to leave her there before she started to walk, and I almost had nightmares about the call from the kindergarten – ‘your daughter is walking!’. Luckily she started walking a few months ago, that was awesome. Now she runs.

    But life is harsh and we have no choice, the kindergarten left us no choice either. She were supposed to start January next year but they had to fill a spot to get their annual economic government support and they asked us nicely if our daughter could start December. They couldn’t guarantee us a spot next month if we said no and we would have to start all over again applying.

    I was extremely curious on how she would react in the new environment, though I knew she would have some idea since she have an older brother and sister. So on Monday this week it all started, her new way of life. We walked to the door and went inside, before I managed to get her shoes off she went straight to the other kids – sat down and started to play. As if she’d been there for ages! That was extremely fun to watch. We were there for a few hours, the first three days is kind of a test drive where she gets the chance to adapt slowly. She had a great time, the other kids responded well to her as well and shared toys, babbling away and showing her how things worked.

    It hurt a bit as well though, because I’ve been getting used to spend a lot of time with her and now it became more clear to me how it will be when shes not around. Thoughts are flying around in my mind, many good ones since I see that she already loves being there and its important for her to learn about interaction with others, but also I have also bad conscience for inserting her into the kindergarten so early.

    Its been a couple of days now and when we come to get her she raises up and jumps us while smiling and laughing, that is extremely fun, I guess that is a good thing as well – that she will appreciate us more. lol… just kidding. I’m getting more and more comfortable having her there, she kind of glow in a new way when shes in there playing with the kids and I think she loves learning new stuff there.

    A plus is also that its a relative small kindergarten, in her section there is only 8 kids, all in her age. I am glad we didn’t have to use one of the large ones where the adults never learn their name. I think this help her developing identity. And the ones who work there are great and very good with kids, we noticed that the first day.

    Tomorrow will be her first full day in there, I hope it works out fine. Emma, if you read this post in the future – I hope you’ve forgiven mommy and daddy for placing you in the kindergarten that early. 🙂 *hugs*[/lang_en]
    [/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_nb-no]Jeg prøvde å ikke tenke på det så mye fordi jeg kvidde meg, hadde en masse blandede følelser med å ‘sende’ vår datter til barnehagen. Jeg mente det var altfor tidlig, hun er bare 14 måneder – helt ny jo! Mitt største mareritt var at hun begynte i barnehagen før hun hadde begynt å gå. Tenk å få en telefon fra barnehagen at ‘nå går din datter!’. Det hadde vært kjipt. Heldigvis begynte hun å gå for ett par måneder siden, det var en lettelse. Nå løper hun rundtomkring og koser seg.

    Men livet er tøft og vi hadde ikke noe valg, barnehagen hjalp ikke til der heller. Hun skulle egentlig begynne i januar neste år men de hadde en plass de måtte fylle for å nå en grense slik at de fikk fullt tilskudd fra kommunen. Derfor spurte de oss om hun kunne begynne hos dem i desember istedet. De kunne ikke garantere oss plass om vi takket nei og da måtte vi jo ha begynt på nytt med søknader.

    Jeg var utrolig nysgjerrig på hvordan hun kom til å reagere i det nye miljøet, selv om jeg var trygg på at det skulle gå bra siden hun har eldre søsken som hun leker med. Så på mandag denne uken begynte det hele, hennes nye tilværelse. Vi gikk inn døren og inn i gangen, før jeg visste ordet av det og før jeg hadde fått tatt av henne skoene så gikk hun rett bort til de andre barna – satte seg ned og begynte å leke. Som hun hadde vært der i aldri så lang tid! Det var utrolig herlig å se. Vi var der noen timer, tilvenning heter det visstnok for å være sikker på at hun får en myk overgang. Hun hadde det kjempeartig der og de andre barna ønsket henne hjertlig velkommen – delte leker, bablet i vei og viste henne hvordan forskjellige ting virket.

    Samtidig var det ganske tøft, jeg har blitt vant til å være masse med henne og det begynte å gå opp for meg hvordan ting kommer til å bli når hun ikke er med meg. Tanker spinner i hodet, mange gode siden jeg allerede ser at hun elsker å være der, og der er viktig for henne å tre inn i samfunnet ved å lære hvordan man opptrer i flokk. Men jeg har også dårlig samvittighet for at hun må begynne så tidlig i barnehagen.

    Nå har det gått noen dager og når vi har kommet for å hente henne så hiver hun armene i være og løper til oss med et stort smil, det er utrolig herlig. Det er en av godene – at hun setter mere pris på oss. hehe bare tuller.. Jeg blir mer og mer konfortabel med å ha henne i barnehagen, hun har fått en spesiell glød når hun leker med de andre der og jeg tror hun elsker å lære nye ting fra dem.

    Et pluss er at det er en relativ liten barnehage, i hennes seksjon er det bare 8 barn og de er på hennes alder. Jeg er glad for at vi slapp å bruke en av de gedigne barnehagene hvor de voksne aldri lærer seg navnet på ungene. Jeg tror det hjelper på når hun fremover skal definere sin egen identitet. Og de ansatte i barnehagen er utrolig flink med barn, det oppdaget vi tidlig.

    I dag blir det hennes første fulle dag i barnehagen, håper alt går bra. Emma, om du leser denne posten i fremtiden : Jeg håper du har tilgitt mamma og pappa for å ha plassert deg i barnehagen så tidlig. =) *klem*[/lang_nb-no]
    [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]

  • On daddy leave|På pappapermisjon

    On daddy leave|På pappapermisjon

    [fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_en]

    I am finally on daddy leave, I’ve been looking forward to this for a long time. Not to get away from work but to spend quality time with my 10 month old daughter. Today we took a long walk, she loves sitting there in the roller and observe the world that surrounds her – cars, people, buses, birds, cats and dogs. When she sees cats or dogs she burst out joyful sounds and want to talk to them. When she once in a while is allowed by the dog owner she pets them gently and smiles wide. Then we move on to our next adventure. She suddenly noticed the shadows she could do when we walked down a hill today, we stopped and had lots of fun with the shadows.

    I got 6 weeks daddy leave, and I think I’m going to enjoy every minute of it. I get to be 100% part of these important months, where she explores and expands her knowledge about her functions and suddenly knows how to stand up and walk. That will be a whole new chapter for both her and us – and I will be there.

    When I was born my mother had a few weeks off, and my father had nothing. Later they added more weeks to the mother. It kept expanding and suddenly the father got a few weeks too. I had two weeks birth leave (1 obligatory and 1 week vacation). Those weeks were gold to me, it is my first born and I it was a whole new world to me, I was in heaven. 🙂 I still am. Especially when I have 6 weeks to have home-alone-time with the little one. Not only that, my girlfriend has 2 kids, so when she is on work I can spend quality time with them too. Life is good.

    Thank you system for being considerate to life and human beings.

    [/lang_en]
    [/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_nb-no]

    Endelig har jeg pappapermisjon, det har jeg sett frem til lenge. Ikke for å få fri fra jobben men for å være sammen med min 10 måneder gamle datter. I dag gikk vi en lang tur, det elsker hun. Sitter der i vognen sin og observerer verden rundt henne – biler, busser, mennesker, fugler, katter og hunder. Når hun ser en katt eller hund så hyler hun av glede og får lyst til å snakke med dem. Av og til får hun lov til å klappe hunden av eieren, da stryker hun hånden forsiktig gjennom pelsen og gliser. Så går vi videre til et neste eventyr. I dag hadde vi det veldig gøy med skygger, da stoppet vi opp og lagde alle mulige figurer, det koste hun seg med.

    Jeg har 6 uker permisjon og jeg tror jeg kommer til å nyte hvert minutt av den. Jeg får være 100% med i disse viktige månedene. Når hun forsker på og utvider sin kunnskap om hva hun kan gjøre med armer og bein – når hun plutselig klarer å reise seg opp og gå. Det blir et helt nytt kapittel for henne og for oss – og jeg er med.

    Da jeg ble født hadde min mor kun noen få uker mens min far ikke hadde noen. Senere la de til noen uker. Dette utvidet seg stadig og til slutt fikk pappaen litt også. Jeg hadde to uker fødselspermisjon, det vil si, en uke obligatorisk og så tok jeg en uke ferie. De ukene var gull for meg, det er min første så det var en helt ny verden for meg – en drøm som ble virkelighet. Jeg var i himmelen. Noe jeg fortsatt er. Spesielt når jeg har 6 uker med home-alone-tid men den lille. Ikke bare det, samboeren min har 2 fra før så nå som hun har begynt i arbeid så får jeg mer tid med dem også. Det er herlig. Livet er herlig. 🙂

    Takk til det nye systemet, som gjør dette mulig.

    [/lang_nb-no]
    [/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]