[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_en]
I finally walked up Stoltzekleiven today, an 800-step stair climb with a 315,5-metre elevation. I am so proud! I’m not in very good shape these days but I walked up in 25 minutes, my fiance used 20 minutes.
I have to admit that I thought I were about to die halfway but I pushed my limites and made it. At the top I felt an enourmous relief and proudness, after a few minutes my body felt great as well – I got a feeling I could climb any mountain. The view, the fresh air, watching other people finish it – everything was great about it.
My fiance has been incredible sporty quite a while and I’ve kind of been slacking – her last trip up the Stoltzekleiven inspired me to try so she agreed on letting me tag along.
I don’t regret doing it and it made me want to practice more. I took the day off to do this, I also used the chance to spend some quality time with my fiance – lets just say that its been a day off with worthful content. After the Stoltzekleiven we walked back over the mountain, a one and a half our walk – I thought it was going to be though but it felt really good.
Check out this view, isn’t it awesome? It was a perfect day for enjoying the view, clean air and lots of sun. I think we had about 17 degrees celcius. I could sit for hours on that bench just breathing in the fresh air and view – we can see all the way to the northern sea.
There is a yearly race at Stoltzekleiven where over 3000 runners tend the competition, but I’m not ready for that yet, I think the best ones run up in 8 minutes. I respect them more now after trying it myself. If I manage to get in shape again I think I will try to attend next year. 🙂
No post about our mountains without showing our beautiful city of Bergen right? Somehow I don’t get tired of taking its picture.
The three mountains you can see here is Løvstakken (where I walked a lot before), Damsgårdsfjellet and Lyderhorn. Lyderhorn is the mountain where the witches gathered. I’ve been on Lyderhorn a few times but I’ve always made sure not to visit it at the known dates where they are there. :)[/lang_en][/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_nb-no]I dag gikk jeg endelig opp Stoltzekleiven, 800 steg og en stigning på 315,5 meter – jeg er kjempestolt! Jeg er ikke i så veldig god form for tiden men jeg gikk opp på 25 minutter, min kjære samboer gikk på 20 minutter.
Jeg må innrømme at jeg trodde jeg kom til å dø omtrent halvveis, men jeg klarte å bite tennene sammen og pushet meg selv helt opp. På toppen fikk jeg en enorm fin følelse av stolthet. Etter noen minutter følte jeg kroppen min også og fikk en følelse av at jeg kan klatre hvilket som helst fjell. Utsikten, den friske luften, titte på de andre som kom opp – alt var bare helt fantastisk. Min samboer har vært utrolig sporty ganske lenge og jeg har på en måte seilet akterut – hennes forrige tur opp Stoltzekleiven inspirerte meg til å prøve så hun lot meg få henge på.
Jeg angrer ikke på at jeg gjorde dette og det gav mersmak, nå har jeg lyst til å gå mere tur. Jeg tok ut fridag i dag for å gjøre dette, jeg så på det som en fin sjanse til å få litt alenetid med samboeren – det ble rett og slett en dag med kjempeflott innhold. En god investering. Etter Stoltzekleiven gikk vi tilbake over fjellet, en og en halv time gange – jeg trodde først det skulle bli veldig tøft men det gjorde utrolig godt.
Sjekk ut denne utsikten, er den ikke herlig? Det var en perfekt dag for å nyte utsikten, ren luft og masse sol. Jeg tror vi hadde rundt 17 grader i dag. Jeg kunne ha sittet på den benken der i mange timer og bare nyte den friske luften og utsikten. Gøy å kunne se så langt utover.
Det er et årlig løp opp Stoltzekleiven hvor det i år skal være med 3000 løpere, men jeg er ikke klar for slikt ennå, jeg tror den beste løper opp på rundt 8 og et halvt minutt. Respekten min for dem har økt veldig etter å ha prøvd det selv. Om jeg klarer å komme meg i god form igjen så kanskje jeg skal prøve meg neste år. 🙂
Ingen post om våre fjell uten å vise bilde av den nydelige byen vår ikke sant? Av en eller annen grunn så blir jeg aldri lei av å ta bilde av den.
De tre fjellene du kan se her er Løvstakken (hvor jeg gikk mye før), Damsgårdsfjellet og Lyderhorn. Lyderhorn er stedet hvor heksene pleide å samles natt til 1. mai. Jeg har vært på Lyderhorn noen ganger men har alltid passet på å ikke gå dit på de kjente datoene hvor heksene hersker der oppe.[/lang_nb-no][/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]
[/lang_en][/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_nb-no]Forrige onsdag var jeg med som foreldrehjelp på Stoltzen, speiderne skal hjelpe til med en del forskjellige ting i helgen. Blant annet å brenne bål på toppen hvor forlk kan grille pølser. De hadde hugget ned en god del ved, nå gjensto den siste økten med å få veden på plass hvor bålet skal stå. Det var blitt utrolig flott oppover Stoltzen, mye lettere å gå, men likevel tøffere tror jeg. Jeg trodde jeg skulle dø halvveis, som sist. 🙂
