It wasn’t me|Det var Skybert

[fusion_builder_container hundred_percent=”yes” overflow=”visible”][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”][lang_en]Isn’t it wonderful sometimes to have someone to blame when something happens? In the papers today I read a lovely story from Sweden in 2006. A now 23 year old driver were caught driving while drunk, but he refused being responsible for driving. He blamed Skybert/Molgan, Alfie Atkins’ secret friend. (picture of him to the left)

Most times the police would laugh such things off, but in this case they couldn’t prove that he was lying – yesterday the court in Varmländ dismissed the charges due to the lack of evidence. Isn’t it surrealistic? Now the young man has filed a complain for being hurt economic while the police kept his drivers license. It is kind of funny, yet tragic – I have nothing left for drunk drivers..

It remind me of another story where a couple were out partying, the husband didn’t drink – he was the night’s driver. The wife had a good time and had plenty to drink. When they were about to end the evening the husband twisted something in his back and couldn’t move so the wife helped him in the back of the car, she decided to drive home. Halfway home the police stopped them, the officer leans toward her through the window and looks in the back seat and says ‘ah, someone had too much to drink here – please go on and get your husband home’. I love that story.[/lang_en][/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=”1_1″ background_position=”left top” background_color=”” border_size=”” border_color=”” border_style=”solid” spacing=”yes” background_image=”” background_repeat=”no-repeat” padding=”” margin_top=”0px” margin_bottom=”0px” class=”” id=”” animation_type=”” animation_speed=”0.3″ animation_direction=”left” hide_on_mobile=”no” center_content=”no” min_height=”none”][lang_nb-no]Er det ikke herlig å ha noen å skylde på av og til? I dag leste jeg en artig historie om en ungdom som i 2006 kjørte i fylla og ble stoppet av politiet. Han nektet plent og skyldte på at det var Skybert som hadde kjørt. Politiet konfiskerte sertifikatet hans men han fortsatte å nekte. I går ble endelig saken avgjort – han ble frikjent! De kunne rett og slett ikke motbevise hans forklaring. Eller rettere sagt de kunne vel ikke motbevise at det var han som hadde kjørt.

Nå har han krevd erstatning for hans økonomiske tap i perioden hvor lappen hans var konfiskert. Herlig historie.. Vel, tragisk egentlig – jeg har ingen ting til overs for fyllekjørere.

Det minner meg om historien om ekteparet som gikk på byn, mannen skulle kjøre så konen tok seg ut og koste seg. Hun fikk bra med drikke og var i godt humør. Da de skulle avslutte kvelden gikk det galt med ryggen til mannen, han klarte ikke å bevege seg. Konen bestemte seg for å kjøre hjem og hjalp mannen inn i baksetet hvor han la seg strak. På vei hjem ble de stoppet av politiet, betjenten lente seg mot henne og så inn vinduet og sa; ‘ja her er det alkohol med i bildet ja.. Du får fortsette og få mannen din i seng’. Jeg elsker den historien..[/lang_nb-no][/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]