Forfatter: Øyvind Lasse Høysæter

[fusion_builder_container hundred_percent=»yes» overflow=»visible»][fusion_builder_row][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_en]I tried not to think too much about it because I didn’t look forward to it, I had lots of mixed feelings for leaving our daughter in the kindergarten. I thought it was way too early, shes only 14 months – she is brand new! My greatest fear was to leave her there before she started to walk, and I almost had nightmares about the call from the kindergarten – ‘your daughter is walking!’. Luckily she started walking a few months ago, that was awesome. Now she runs.

But life is harsh and we have no choice, the kindergarten left us no choice either. She were supposed to start January next year but they had to fill a spot to get their annual economic government support and they asked us nicely if our daughter could start December. They couldn’t guarantee us a spot next month if we said no and we would have to start all over again applying.

I was extremely curious on how she would react in the new environment, though I knew she would have some idea since she have an older brother and sister. So on Monday this week it all started, her new way of life. We walked to the door and went inside, before I managed to get her shoes off she went straight to the other kids – sat down and started to play. As if she’d been there for ages! That was extremely fun to watch. We were there for a few hours, the first three days is kind of a test drive where she gets the chance to adapt slowly. She had a great time, the other kids responded well to her as well and shared toys, babbling away and showing her how things worked.

It hurt a bit as well though, because I’ve been getting used to spend a lot of time with her and now it became more clear to me how it will be when shes not around. Thoughts are flying around in my mind, many good ones since I see that she already loves being there and its important for her to learn about interaction with others, but also I have also bad conscience for inserting her into the kindergarten so early.

Its been a couple of days now and when we come to get her she raises up and jumps us while smiling and laughing, that is extremely fun, I guess that is a good thing as well – that she will appreciate us more. lol… just kidding. I’m getting more and more comfortable having her there, she kind of glow in a new way when shes in there playing with the kids and I think she loves learning new stuff there.

A plus is also that its a relative small kindergarten, in her section there is only 8 kids, all in her age. I am glad we didn’t have to use one of the large ones where the adults never learn their name. I think this help her developing identity. And the ones who work there are great and very good with kids, we noticed that the first day.

Tomorrow will be her first full day in there, I hope it works out fine. Emma, if you read this post in the future – I hope you’ve forgiven mommy and daddy for placing you in the kindergarten that early. 🙂 *hugs*[/lang_en]
[/fusion_builder_column][fusion_builder_column type=»1_1″ background_position=»left top» background_color=»» border_size=»» border_color=»» border_style=»solid» spacing=»yes» background_image=»» background_repeat=»no-repeat» padding=»» margin_top=»0px» margin_bottom=»0px» class=»» id=»» animation_type=»» animation_speed=»0.3″ animation_direction=»left» hide_on_mobile=»no» center_content=»no» min_height=»none»][lang_nb-no]Jeg prøvde å ikke tenke på det så mye fordi jeg kvidde meg, hadde en masse blandede følelser med å ‘sende’ vår datter til barnehagen. Jeg mente det var altfor tidlig, hun er bare 14 måneder – helt ny jo! Mitt største mareritt var at hun begynte i barnehagen før hun hadde begynt å gå. Tenk å få en telefon fra barnehagen at ‘nå går din datter!’. Det hadde vært kjipt. Heldigvis begynte hun å gå for ett par måneder siden, det var en lettelse. Nå løper hun rundtomkring og koser seg.

Men livet er tøft og vi hadde ikke noe valg, barnehagen hjalp ikke til der heller. Hun skulle egentlig begynne i januar neste år men de hadde en plass de måtte fylle for å nå en grense slik at de fikk fullt tilskudd fra kommunen. Derfor spurte de oss om hun kunne begynne hos dem i desember istedet. De kunne ikke garantere oss plass om vi takket nei og da måtte vi jo ha begynt på nytt med søknader.

Jeg var utrolig nysgjerrig på hvordan hun kom til å reagere i det nye miljøet, selv om jeg var trygg på at det skulle gå bra siden hun har eldre søsken som hun leker med. Så på mandag denne uken begynte det hele, hennes nye tilværelse. Vi gikk inn døren og inn i gangen, før jeg visste ordet av det og før jeg hadde fått tatt av henne skoene så gikk hun rett bort til de andre barna – satte seg ned og begynte å leke. Som hun hadde vært der i aldri så lang tid! Det var utrolig herlig å se. Vi var der noen timer, tilvenning heter det visstnok for å være sikker på at hun får en myk overgang. Hun hadde det kjempeartig der og de andre barna ønsket henne hjertlig velkommen – delte leker, bablet i vei og viste henne hvordan forskjellige ting virket.

Samtidig var det ganske tøft, jeg har blitt vant til å være masse med henne og det begynte å gå opp for meg hvordan ting kommer til å bli når hun ikke er med meg. Tanker spinner i hodet, mange gode siden jeg allerede ser at hun elsker å være der, og der er viktig for henne å tre inn i samfunnet ved å lære hvordan man opptrer i flokk. Men jeg har også dårlig samvittighet for at hun må begynne så tidlig i barnehagen.

Nå har det gått noen dager og når vi har kommet for å hente henne så hiver hun armene i være og løper til oss med et stort smil, det er utrolig herlig. Det er en av godene – at hun setter mere pris på oss. hehe bare tuller.. Jeg blir mer og mer konfortabel med å ha henne i barnehagen, hun har fått en spesiell glød når hun leker med de andre der og jeg tror hun elsker å lære nye ting fra dem.

Et pluss er at det er en relativ liten barnehage, i hennes seksjon er det bare 8 barn og de er på hennes alder. Jeg er glad for at vi slapp å bruke en av de gedigne barnehagene hvor de voksne aldri lærer seg navnet på ungene. Jeg tror det hjelper på når hun fremover skal definere sin egen identitet. Og de ansatte i barnehagen er utrolig flink med barn, det oppdaget vi tidlig.

I dag blir det hennes første fulle dag i barnehagen, håper alt går bra. Emma, om du leser denne posten i fremtiden : Jeg håper du har tilgitt mamma og pappa for å ha plassert deg i barnehagen så tidlig. =) *klem*[/lang_nb-no]
[/fusion_builder_column][/fusion_builder_row][/fusion_builder_container]